Hei

Vi forutsetter at næringsvirksomheten du tenker å starte etter sin art er mva-pliktig.

Hvis du søker og oppnår forhåndsregistrering i mva-registeret er svaret ja, under forutsetning av at du lykkes med å komme i gang med næringsvirksomhet. Men svaret er nei, hvis forsøket mislykkes.

Norge har lumske mva-regler for gründere. I motsetning til i EU hvor næringsdrivende alltid har fradrag for mva på sine investeringer til avgiftspliktig virksomhet eller forsøk på sådan, opererer Norge med et strengt forhåndsregistreringsregime hvor man må tilbakebetale fradragsført mva hvis aktiviteten mislykkes.

Det er også svært krevende å oppnå forhåndsregistrering. Skattekontoret må anse det som overveiende sannsynlig at virksomheten lykkes og det må på søknadstidspunktet være mer enn 4 måneder til beløpsgrensen (kr 50 000) for ordinær mva-registrering nås.

Hvis virksomheten er av slik art at etablering i et EU-land er en mulighet kan dette være verdt å vurdere fordi man der (i alle fall momsmessig) vil oppleve bedre likviditet, likere konkurransevilkår og mer forutsigbare rammevilkår.

Lykke til!

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Hei Sten

Vi legger til grunn at dette handler om en utleiebolig som regnskapslignes og ikke en primærbolig hvor inntil halvparten av verdien kan leies ut skattefritt.

Utleie av tre boligenheter anses vanligvis ikke som næringsvirksomhet (hvis ikke det også er utleie av annen fast eiendom i tillegg). Denne utleien anses som en kapitalinntekt. Dette gjelder uansett om dette regnskapsmessig inngår i enkeltpersonforetaket eller ikke. Det som vedrører utleien skal derfor trekkes ut ved beregning av personinntekt fra den næringen du driver (enkeltpersonforetaket).

I utleieskjema RF-1189 skal den delen av utgiften som kan anses som «vedlikehold» fratrekkes i post 2.4, jf veiledningen til skjemaet. Den delen som anses som påkostning, skal tillegges eiendommens kostpris. Det er ikke skattemessig avskrivning på boligeiendommer, så denne vil bli stående som del av kostpris fram til eventuelt salg av eiendommen. Påkostning som aktiveres vil redusere en eventuell skattepliktig gevinst frem i tid.

Når det gjelder grensen mellom vedlikehold og påkostning, er dette omtalt kort i veiledningen til RF-1189. Vil du lese mer om hva som er vedlikehold kontra påkostning kan vi anbefale Lignings-ABC 2015/16 stikkord Vedlikehold, kap. 4 – 9. Denne finner du på skatteetaten.no.

Håper med dette å ha svart på ditt spørsmål.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Som hovedregel er fri avis, som dekkes av arbeidsgiver, å anse som en skattepliktig fordel for den ansatte.

Unntak gjelder for ansatte med et spesielt informasjonsbehov, med andre ord ansatte som på grunn av sin stilling i virksomheten har et særlig behov for aviser og tidsskrifter. Disse personene skal normalt kun beskattes for ett abonnement selv om den ansatte får levert flere aviser hjem til seg. Dersom en ansatt med spesielt informasjonsbehov også holder en avis selv, vil aviser dekket av arbeidsgiver utover dette kunne mottas uten fordelsbeskatning.

De her omtalte regler gjelder uavhengig av om avisene mottas i papirutgave eller elektronisk.

Håper med dette å ha svart på ditt spørsmål.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Hei!

Ja, reelt etablerte lån fra selskap til personlig aksjonær og dennes nærstående tatt opp fra og med 7. oktober 2015, skal innrapporteres som aksjonærlån i aksjonærregisteroppgaven. På selskapsnivå rapporteres slike lån i post 8. I selskapets regnskap vil lån stå som en fordring på aksjonæren, i motsetning til utbytte som reduseres selskapets egenkapital. På aksjonærnivå rapporteres både slike lån og selskapsrettslig utbytte, begge som utbytte i post 21.

Reelle aksjonærlån etablert før 7. oktober 2015
Forutsatt at lån som er ytt tilfredsstiller kravene til skattemessig reelle lån, vil disse ikke rammes av den nye regelen om utbytteskatt så langt partene overholder avtalt nedbetalingsplan og lånesaldoen ikke økes etter dette tidspunktet.

Håper med dette å ha svart på ditt spørsmål.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Hei
Du må vurdere om du er å anse som næringsdrivende eller om dette kan anses som en «ikke-økonomisk aktivitet». Idrettsutøvere som driver virksomhet, er skattepliktige for alle fordeler vunnet ved idretten. På den annen side vil idrettsutøvere som ikke driver virksomhet eller mottar lønn, normalt ikke måtte skatte av «andre fordeler» som f.eks reklameinntekter, premieinntekter mv. Det som må avklares er derfor om du som idrettsutøver anses for å drive næringsvirksomhet eller ikke. Dette har betydning både for beskatning og eventuell merverdiavgift.

Det må her foretas en konkret vurdering. Det vil være av betydning om de mottatte sponsormidler er et enkeltstående tilfelle eller om det må forventes å fortsette. Det må også vurderes om aktiviteten er egnet til å gi overskudd.

Dersom det konkluderes med at det ikke drives virksomhet, vil dette behandles helt utenom din selvangivelse, dvs at du heller ikke får fradrag for noen kostnader i tilknytning til idrettsaktiviteten.

Dersom det konkluderes med skatteplikt, må du i utgangspunktet etablere et EPF, og sende faktura inklusive mva.

Håper med dette å ha svart på ditt spørsmål.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Som hovedregel er alle inntekter skattepliktig. Hobby derimot er å anse som skattefri aktivitet. Ofte starter en hobby uten at dette gir inntekter, men så kan den øke i omfang og kanskje i overskudd etter hvert. Dette er typisk for blogging, og spørsmålet blir da; når går hobbyen over til å bli skattepliktig inntekt?

Næringsinntekt
Blogging behandles ikke annerledes enn andre typer aktiviteter. Eksempler på aktiviteter som har vært mye omtalt i media nylig, og som vurderes etter samme regler, er drosjekjøring via Uber og utleie gjennom Airbnb.

Kriteriene for å vurdere om en aktivitet er skattepliktig som næring eller ikke er som følger:
- om aktiviteten drives for egen regning og risiko,
- om aktiviteten en viss varighet og omfang, og
- viktigst, om aktiviteten er egnet til å gi overskudd

Hvorvidt du har annet heltidsarbeid eller fulltids-studie, og bloggingen derfor etter din mening bare er hobby, har ikke innvirkning på den skatterettslige vurderingen. Skatterettslig skal aktiviteten kun vurderes objektivt, i forhold til de ovennevnte kriteriene.

Vi står da igjen med spørsmål om hvorvidt bloggingen skjer med en viss grad av regelmessighet, hva du bruker av tid på dette, om du benytter egen datamaskin og fotoutstyr, og hvor stor inntekt du har ved bloggingen. Gir bloggingen et netto overskudd på f. eks. kr 40 000 pr år, og du har eget kamerautstyr og datamaskin som benyttes i forbindelse med bloggingen, mener vi dette må anses som næringsvirksomhet.
I tillegg til penger som mottas på bakgrunn av annonser og reklame, vil også gaver/produkter som har å gjøre med bloggvirksomheten regnes som skattepliktig inntekt for bloggeren. Alle penger og sponsede produkter med økonomisk verdi du mottar på bakgrunn av salgsblogg, nettbutikk, produktomtale, affiliate, oppdrag og lignende, blir å anse som næringsinntekt.
For å unngå beskatning ved mottak av produkter/gaver som det ikke er inngått avtale om, kan produktene/gavene sendes tilbake eller kastes. Dersom produktene kastes må det lages en liste over dem som legges i regnskapet.
Selv om inntekten er skattepliktig som næringsinntekt, er du likevel ikke pliktig til å levere næringsoppgave dersom årets brutto driftsinntekter ikke overstiger kr 50 000. For å slippe unna næringsoppgaven må du i tillegg være bosatt i Norge og verken ha regnskaps- eller merverdiavgiftsplikt etter de alminnelige regler. I slike tilfeller kan du ta med nødvendige opplysninger om næringsinntekten direkte i selvangivelsen.

Arbeidsinntekt
Inntekt ved blogging kan også komme som resultat av avtale med en leverandør eller en produsent som du jobber for. Da er inntekten som hovedregel skattepliktig som arbeidsinntekt. Hvorvidt du mottar penger eller produkter som motytelse er underordnet, all den tid produktene har en verdi. Du vil ikke bli hørt med at produktene ikke har noen verdi for deg. Det er produktenes markedsverdi som skal legges til grunn for hva som anses som skattepliktig arbeidsinntekt på din hånd.

Merk at samlet lønnsutbetaling fra samme arbeidsgiver på inntil kr 1 000 kan mottas skattefritt.

Arbeidsinntekter skal oppgis i selvangivelsen som lønnsinntekt og skal også innberettes av arbeidsgiver.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Hei
Når du bruker din private bil i forbindelse med yrkeskjøring kan du få fradrag for kr. 4,10 pr. kjørte kilometer. Dette gjelder i hovedsak for bruk av bil i næring med inntil 6000 kilometer årlig. Du bør dokumentere dette med kjørebok eller på annen måte.

Hvis du kjører mer enn 6000 kilometer pr. år i næring skal bilen inntas i virksomheten din som et driftsmiddel. Det vil si at du får fradrag for alle faktiske kostnader (drivstoff, årsavgift, reparasjoner, forsikring etc.) pluss avskrivinger (verditapet). Når bilen tas inn i næringen og alle utgifter henføres til næringsvirksomheten skal det tilbakeføres for privat bruk etter sjablonregler.

Hvis det kun er snakk om et enkelt år at bruken overstiger 6000 kilometer skal bilen ikke tas inn som et driftsmiddel.
Hvis du vurderer det dithen at bilen din blir et driftsmiddel må du få biles taksert slik at du får en verdi på bilen.

Bilen vurderes også som et driftsmiddel :
• Hvis bilen brukes mest i næringen
• Hvis bilen har innredning eller er konstruert på en slik måte at den er lite egnet for privat bruk.

Typisk eksempel på innredning som gjør bilen lite egnet til privat bruk er håndverkere som har innredet bagasjerommet med faste reoler.

Reglene for yrkesbil og privatbruk er komplisert, og vi anbefaler at du søker hjelp hos en regnskapsfører hvis du er usikker.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Det er som hovedregel ikke fradragsrett for klær og sko selv om en bruker dette i forbindelse med arbeid. Unntak fra dette gjelder spesielt arbeidstøy som uniformer, spesielle verneklær/vernesko eller andre spesielle klær som man bruker i arbeidssammenheng og som i tilleg er lite egnet til privat bruk. Vanlig goretexyttertøy/sko og ullundertøy er å regne som vanlige klær, og du kan ikke kreve fradrag for dette.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Hei
Det var knapt med opplysninger her, men hovedregelen er at den som eier et formuesobjekt, skal også betale skatt av inntekter ved formuesobjektet, samt eventuell formuesskatt og eiendomsskatt på eiendommen.
Det som må avklares her er hvem som eier eiendommen. "Testamental gave" indikerer at eiendommen er overført til dere og at det kun er tinglysningen som gjenstår. Tinglysning av en overdragelse indikerer hvem som faktisk er eier av eiendommen, men er ikke avgjørende for eierforholdet. Dersom dere har mottatt eiendommen, og det er kun er tinglysning av overdragelsen som skal skje frem i tid, må eiendommen bli å anse som deres med tilhørende skatteplikt for leieinntekter.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Næringsdrivende kan som hovedregel ikke krevefradrag for utgifter til behandling på grunn av sykdom, slitasjeskader eller lignende. Dersom det hadde vært snakk om behandling av en konkret akutt skade du påføres under arbeid og som har direkte sammenheng med arbeidet du utfører, vil det være fradragsrett. Dette er typisk skader som oppstår ved uhell eller ulykker som skjer når man arbeider. Forebyggende behandling for å forhindre at skader skal oppstå eller behandling av belastnings- eller slitasjeskader som har oppstått over lengre tid, vil du imidlertid ikke ha fradragsrett for.

Håper med dette å ha svart på ditt spørsmål.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Hei og takk for ditt spørsmål.

Grunnforutsetningen for all mva-beregning er at man er registrert i mva-registeret. For å bli registrert i mva-registeret er hovedregelen at omsetning som etter sin art er mva-pliktig må ha oversteget en beløpsgrense på kr 50 000 og omsetningen må skje som ledd i næringsvirksomhet. Vi forutsetter nedenfor at vilkårene er oppfylt og at du er mva-registrert.

Det er som utgangspunkt generell mva-plikt ved omsetning av varer og tjenester i Norge. Dette gjelder både nye og brukte varer. Omsetning av brukte hvitevarer er derfor etter sin art mva-pliktig.

Vær imidlertid oppmerksom på at ved kjøp av brukte varer fra privatpersoner for videresalg finnes spesielle beregningsmetoder hvor mva kun beregnes av din avanse (forskjellen mellom salgspris og innkjøpspris). For å kunne drive konkurransedyktig brukthandel med innkjøp fra privatpersoner er det avgjørende at du setter deg inn i avansemetoden. Avansemetoden er omtalt på side 360-366 i Merverdiavgiftshåndboken 2016 som kan lastes ned gratis som PDF fra Skatteetaten.no.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Hei
Som hovedregel lignes ektefeller særskilt for hver sin inntekt. For de tilfeller der en av ektefellene driver som næringsdrivende (enkeltpersonforetak) og begge jobber i virksomheten kan inntekten fordeles. Mange tror at inntekten kan fordeles likt, eller at den kan fordeles slik at ektefellene kommer best mulig ut etter skatt. Det er det ikke anledning til. Inntekten skal fordeles i forhold til arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. Det innebærer at dersom mannen din gjør forefallende kontorarbeid i din snekkervirksomhet, er det kun anledning til å fordele inntekt på mannen din tilsvarende hva det ville kostet å ansette en utenforstående til å utføre tilsvarende arbeid.

Håper med dette å ha svart på ditt spørsmål.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Hei
Du opplyser å ville få en gevinst på ca 2,1 MNOK i forbindelse med salg av en forretningseiendom. Gevinsten er helt klart skattepliktig. Det som er mer tvilsomt er om denne gevinsten blir å anse som kapitalgevinst og derfor skattlagt med 25% eller om gevinsten blir å anse som næringsinntekt og derfor skattlagt med 44,1%. Det har i mange år eksistert retningslinjer for hva som er næring eller ikke i forbindelse med utleie av fast eiendom. Som utgangspunkt har utleie av forretningsbygg på inntil 500 kvm, eller utleie av inntil 4 bolig- og fritidsboliger, blitt å anse som kapitalinntekt. Ved salg av det som har blitt behandlet som kapitalinntekt ved utleie, skal gevinsten også behandles som kapitalgevinst. Skattedirektoratet har i en nylig avsagt bindende forhåndsuttalelse (BFU 14/2015) åpnet opp for at også salg av forretningslokaler utover de nevnte grenser kan aksepteres som kapitalinntekt. Du opplyser i din sak at salget gjelder 5 leiligheter og kontorer i 1. etg. Foruten arealet og antallet boenheter og kontorenheter vil også den aktivitet du utøver for å drifte forretningsbygget tillegges vekt når skatteetaten vurderer om dette er næringsinntekt eller kapitalinntekt.

Vårt råd er å forespørre skatteetaten om dette er å anse som kapitalinntekt eller næringsinntekt. Dette bør gjøres før salg. Dersom skatteetaten kommer til at dette er å anse som næringsinntekt som igjen utløser full bruttoskatt, kan det være fornuftig å vurdere skattefri omdanning av virksomheten før salg. Det tar for lang tid å gå inn på hvordan dette gjøres her, men skattefri omdanning fra næringsvirksomhet til aksjeselskap kan gi visse fordeler frem i tid.

Håper med dette å ha svart på ditt spørsmål.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Et holding-selskap er primært aktuelt for de som driver virksomhet i aksjeselskapsformen. Ulempene ved å etablere et holdingselskap er at du får to selskaper, med andre ord to selvstendige rettssubjekter, som begge får plikter og rettigheter i forhold til skatt, avgift, årsoppgjør og ligningspapirer. To aksjeselskaper medfører økte kostnader for å etterleve de nevnte plikter.
Fordelene med en holding-struktur, der et morselskap eier et datterselskap, er at du i større grad kan spre risikoen ved virksomheten. I tillegg er det stor forskjell på å eie aksjer i et aksjeselskap direkte, fremfor å eie samme selskap gjennom et holdingselskap. Ved salg kan nemlig holdingselskapet motta en eventuell gevinst på aksjer skattefritt. Dette i motsetning til om du som person eier aksjer i et selskap direkte. Salg av aksjer med gevinst fra personlig skattyter vil gi skattepliktig gevinst som blir skattlagt med 25% skatt fra 2016.
Merk imidlertid at i skatteretten gjelder et symmetriprinsipp. Dersom en gevinst er skattefri er det normalt heller ikke fradragsrett for tap. Selges et datterselskap med tap er det med andre ord ikke fradragsrett for tap dersom aksjene eies av mor (som holdingsselskap). Eies aksjer av en personlig skattyter derimot vil et eventuelt tap på salg av aksjer gi fradragsrett i skattyters personlige selvangivelse.
Håper med dette å ha svart på ditt spørsmål.

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

For å starte med det siste spørsmålet først, så er svaret at dersom du ikke har inntekter i aksjeselskapet skal selskapet heller ikke betale skatt. Aksjeselskapet og du som aksjonær er ulike skatte- og rettssubjekter. Det innebærer at både du som person og aksjeselskapet skal levere selvangivelse til skatteetaten. For at aksjeselskapet skal kunne kreve fradrag for utgifter selskapet har hatt, må selskapet ha drevet næringsvirksomhet i skattemessig forstand. Som hovedregel innebærer det at det må utøves en viss aktivitet, over tid, og med et visst omfang, i tillegg til at aktiviteten må være egnet til å gå med overskudd. Hvis aksjeselskapet kun har hatt utgifter til serverleie, domene og nettside og aldri kommet i gang med virksomheten, mener vi at aksjeselskapet ikke kan utgiftsføre kostander.

Du som person og aksjeeier derimot har etablert et aksjeselskap, og gjennom dette hatt tap på aksjer. Dette tapet kan du føre i din personlige selvangivelse.

Håper med dette å ha svart på ditt spørsmål.